Psykiske forsvarsmekanismer er psykologiske strategier som iverksettes for å kunne mestre virkeligheten og ivareta et menneskes selvbilde.
Forsvarsmekanismer er i seg selv hverken positive eller negative. Alle mennesker benytter seg av dem, og de kan ha positiv og negativ effekt for hvert menneskes tilpasning. Forsvarsmekanismene brukes for å holde uakseptable impulser, tanker og fantasier borte fra bevisstheten.
Vi tenker oss at mennesker har tre lag av bevissthet:
Bevissthet: vår evne til å oppleve og registrere hva som påvirker oss og hva som fortløpende hender i samspillet mellom oss og våre omgivelser.
Det førbevisste: tanker som ikke er bevisste i øyeblikket, men som ligger like under overflaten og som lett kan hentes opp.
Det underbevisste: kunnskap, forståelse eller psykologiske prosesser som antas å være til stede og prege en persons tenkning og atferd uten at personen på noe tidspunkt er det bevisst.
Forsvarsmekanismene fungerer ved å beskytte selvbildet, og prosessen skjer ubevisst. Det er altså ikke resultat av valg fra indivitets side.
Hvilken funksjon har psykiske forsvarsmekanismer?
Forsvarsmekanismene våre har som funksjon å "pynte på virkeligheten" vår. På hver sin måte skaper de en opplevelsesmessig fordreining eller forfalsking av virkeligheten, slik at vi oppfatter virkeligheten som om den skulle være i harmoni med våre egentlige ønsker og behov, selv om den faktisk ikke er det.
Dette psykologiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser, angstprovokasjoner, emosjonelle konflikter og stressfaktorer. Det beskytter oss mot det vi kan kalle psykologisk ubehag og slike ting som gjør at selvbildet vårt blir truet.
Forsvarsmekanismene kan beskytte oss mot ellers overveldende angst, og de vedlikeholder vår selvrespekt og vårt selvbilde. Dermed orker vi kanskje å holde ut følelser av frustrasjon og konflikt lenge nok til at vi kan finne problemløsningsstrategier som funker bedre for oss.
Vi har mange forsvarsmekanismer
Det finnes flere typer forsvarsmekanismer:
Benektelse
Fortregning/undertrykking/blokkering
Intellektualisering
Identifisering
Forskyvning
Projisering
Dagdrømming/fantasering
Sublimering
Kompensering
Tilbaketrekking
Isolering
Vi opplever verden gjennom våre sanser og fortolker den ut fra den vi er og vår tidligere erfaring. Forsvarsmekanismene er med på å opprettholde vår virkelighetsoppfatning.
Fortrengning og benekting
Alle forsvarsmekanismer har en viss grad av fortrengning i seg.
Fortrengning innebærer at det som vi opplever som ubehagelig ikke kommer opp i bevisstheten vår i det hele tatt. Det er så truende for selvbildet og for vår grunnleggende oppfatning av oss selv, at vi rett og slett blokkerer eller undertrykker det; vi blir oss det ikke bevisst.
Fortrengning dreier seg rett og slett om å flytte “ubehagelige” tanker til mer underbevisste lag. Vi "lukker øynene" for det som kanskje er et problem for oss.
Benekting er når vi ikke anerkjenner det vi har sett, hørt eller opplevd; vi rett og slett stenger av og vil ikke godta at virkeligheten var slik vi egentlig opplevde og sanset den.
Forsvaret er automatisk og ofte ubevisst. Derfor kan det hende at vi ikke oppdager våre forsvarsstrategier på annen måte enn at det for eksempel forstyrrer våre relasjoner til andre, eller når forskjellen mellom det som faktisk skjer i virkeligheten og det vi tenker og føler om det blir for stort.
Forsvaret er dessuten dynamisk og reversibelt, dvs. forsvaret aktiveres ved belastning, og forsvinner når belastningen opphører, eller når man har fått ny innsikt og endrete holdninger, for eksempel gjennom kunnskap.
Psykiske forsvarsmekanismer
Forsvarsmekanismer er i seg selv hverken positive eller negative. Alle mennesker benytter seg av dem, og de kan ha positiv og negativ effekt for hvert menneskes tilpasning. Forsvarsmekanismene brukes for å holde uakseptable impulser, tanker og fantasier borte fra bevisstheten.
Vi tenker oss at mennesker har tre lag av bevissthet:
- Bevissthet: vår evne til å oppleve og registrere hva som påvirker oss og hva som fortløpende hender i samspillet mellom oss og våre omgivelser.
- Det førbevisste: tanker som ikke er bevisste i øyeblikket, men som ligger like under overflaten og som lett kan hentes opp.
- Det underbevisste: kunnskap, forståelse eller psykologiske prosesser som antas å være til stede og prege en persons tenkning og atferd uten at personen på noe tidspunkt er det bevisst.
Forsvarsmekanismene fungerer ved å beskytte selvbildet, og prosessen skjer ubevisst. Det er altså ikke resultat av valg fra indivitets side.Hvilken funksjon har psykiske forsvarsmekanismer?
Dette psykologiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser, angstprovokasjoner, emosjonelle konflikter og stressfaktorer. Det beskytter oss mot det vi kan kalle psykologisk ubehag og slike ting som gjør at selvbildet vårt blir truet.
Forsvarsmekanismene kan beskytte oss mot ellers overveldende angst, og de vedlikeholder vår selvrespekt og vårt selvbilde. Dermed orker vi kanskje å holde ut følelser av frustrasjon og konflikt lenge nok til at vi kan finne problemløsningsstrategier som funker bedre for oss.
Vi har mange forsvarsmekanismer
Vi opplever verden gjennom våre sanser og fortolker den ut fra den vi er og vår tidligere erfaring. Forsvarsmekanismene er med på å opprettholde vår virkelighetsoppfatning.
Fortrengning og benekting
Fortrengning innebærer at det som vi opplever som ubehagelig ikke kommer opp i bevisstheten vår i det hele tatt. Det er så truende for selvbildet og for vår grunnleggende oppfatning av oss selv, at vi rett og slett blokkerer eller undertrykker det; vi blir oss det ikke bevisst.
Fortrengning dreier seg rett og slett om å flytte “ubehagelige” tanker til mer underbevisste lag. Vi "lukker øynene" for det som kanskje er et problem for oss.
Benekting er når vi ikke anerkjenner det vi har sett, hørt eller opplevd; vi rett og slett stenger av og vil ikke godta at virkeligheten var slik vi egentlig opplevde og sanset den.
Kilde: http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2256/8/Personlighet/Psykiske-forsvarsmekanismer.html
Hvordan oppdager vi forsvarsmekanismene?
Forsvaret er dessuten dynamisk og reversibelt, dvs. forsvaret aktiveres ved belastning, og forsvinner når belastningen opphører, eller når man har fått ny innsikt og endrete holdninger, for eksempel gjennom kunnskap.
Ressurser
http://www.psykologibloggen.no/?p=2163
http://www.webpsykologen.no/artikler/psykiske-forsvarsmekanismer/
http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2256/8/Personlighet/Psykiske-forsvarsmekanismer.html